SlotMusic

En NRKbeta-artikkel fikk meg til å tenke på fenomenet SlotMusic som jeg husker jeg lo av i fjor høst. Det var noe stort den gang (for platebransjen, om ikke noen andre) og det var det som skulle erstatte CD-er og singler, nemlig musikk på microSD-brikker.

Jeg må si jeg humrer litt den dag i dag. Jeg ser ikke alle fordelene med dette nye formatet. Det kommer i 320 kbps mp3, altså 4 ganger dårligere lydkvalitet enn CD-er, og det kommer på en 1GB microSD-brikke, altså det kan fort bli dyrere enn CD-er. Så hva er egentlig fordelen med dette? Jo, når du kjøper brikken kan du ta den med deg hjem og sette den i PC-en, og så har du filene der med det samme. Kanskje greit for de som har smalt bredbånd eller de som ikke har tilgang til Internett i det hele tatt, men denne gruppen minker og minker, og vil ikke akkurat bli større med årene.

Vi andre får fortsette å vente på at platebransjen kommer med et skikkelig alternativ for nedlastning av musikk. Imens får vi høre på Jonathan fra Spotify og kjøpe CD-ene/laste ned musikken som er verdt å kjøpe. Men tenk hvis de hadde satset på dette fra dag én etter at Napster kom, i stedet for å gå imot det som er moderne. Det er bare en svunnen drøm. Platebransjen har gravet sin egen grav i minst 10 år nå og er snart klar for å legge seg nedi.

Det at vi ikke har hørt noe mer om SlotMusic, tyder kanskje på at de har forkastet ideen? Det er i så fall et skritt i riktig retning; fra blåbærturen og inn på kjerreveien igjen.


- Knas! (ups, der tråkka jeg på SlotMusicen min gitt!)